thats life'

Jeg kjenner et kaldt gufs som går gjennom kroppen, idet jeg stryker handa gjennom håret. Det vil ikke holdes på plass.

Jeg strekker ut hånden, åpner den sakte. Jeg ser på alle linjene, hver og en av dem, De har hver sin egen lille ting å si.

Jeg lukker handa sakte og ser på den. Hvordan den knytter seg. Og alt ser ut til å ha sin egen faste plass. Som et puslespill.

Jeg ser, lytter og lukter. Jeg bruker alle sansene jeg har. Jeg lukker øynene, alt blir svart og mørkner, etter hvert blir det lysere og lysere. Et hårstrå faller ned og lander ved nesen.

Det kiler, så jeg prøver å gre det opp til resten av håret. Jeg kjenner på meg at det er kaldt.

Jeg åpner øynene, og alt jeg kan se er livet, livet som passerer forbi. Uten å si ifra, seiler det sakte, men stødig forbi.

Noen slag og støt på veien, og noen endringer med hvilken vei jeg tar, er også der, men jeg har fremdeles samme målet.

Akkurat det samme målet som alle andre har.

Og noen kommer seg fortere til det målet de har, enn de andre.

Før det var meningen at de skulle komme dit.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

MaikenElise

MaikenElise

16, Lenvik

Maiken Elise, blogger om det jeg har lyst til, vel!

Kategorier

Arkiv

hits