thats life'

Jeg kjenner et kaldt gufs som gr gjennom kroppen, idet jeg stryker handa gjennom hret. Det vil ikke holdes p plass.

Jeg strekker ut hnden, pner den sakte. Jeg ser p alle linjene, hver og en av dem, De har hver sin egen lille ting si.

Jeg lukker handa sakte og ser p den. Hvordan den knytter seg. Og alt ser ut til ha sin egen faste plass. Som et puslespill.

Jeg ser, lytter og lukter. Jeg bruker alle sansene jeg har. Jeg lukker ynene, alt blir svart og mrkner, etter hvert blir det lysere og lysere. Et hrstr faller ned og lander ved nesen.

Det kiler, s jeg prver gre det opp til resten av hret. Jeg kjenner p meg at det er kaldt.

Jeg pner ynene, og alt jeg kan se er livet, livet som passerer forbi. Uten si ifra, seiler det sakte, men stdig forbi.

Noen slag og stt p veien, og noen endringer med hvilken vei jeg tar, er ogs der, men jeg har fremdeles samme mlet.

Akkurat det samme mlet som alle andre har.

Og noen kommer seg fortere til det mlet de har, enn de andre.

Fr det var meningen at de skulle komme dit.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits